Over de siste månedene har du vært fengslet og dommen din vil holde deg her det neste tiåret. Du tilbringer det meste av dagen din sammen med en lite gruppe innsatte. De beskyttet deg den første dagen og du føler du kan stole på dem. De passer på ryggen din, og du sier du passer på deres (for hva det er verdt).

En ettermiddag kommer du i snakk med en annen innsatt og han forteller at den store matematikeren, Walter Stolt, pleide å sitte i cellen din. Han ble flyttet til et annet fengsel for en stund siden. Walter Stolt var på en måte en legende blant de innsatte. Fengselsledelsen og vaktene var redde for ham. Ikke fordi han var stor eller sterk, men fordi de var redde for at han skulle rømme. De kokte sammen en historie om at han hadde havnet i en slåsskamp og banket opp en annen innsatt. Walter kunne ikke å gjort en flue fortred, men han ble uansett flyttet til en sikringsanstalt på i den andre enden av landet.

Du blir ikke overrasket over å høre at det pleide å være en matematiker i cellen din, ettersom det forklarer alle tallene og de merkelige pusleoppgavene på veggene.

Tanken om frihet gjør deg svært interessert i all denne fremmedheten i cellen din. Du grubler på om alt sammen hører til en større plan om en rømning fra dette helvete du nå kaller hjem.

De få månedene du allerede har tilbrakt i fengsel virker om år og om du hadde hatt sjansen hadde du valgt livet på rømmen på bekostning av fengsel når som helst. Du er overbeviser deg selv om at rømming er riktig. Du har blitt dømt til ti år i fengsel for en handling du ikke har begått. Ti år av livet ditt uten håp om en fremtid, for å ha vært på feil sted til feil tid. Det virker ikke akkurat rettferdig.

Den kvelden, etter innlåsningstid, forteller du vennene dine hva du har hørt. Du og kameratene endevender cellen og finner lukkede konvolutter bak toalettet. Denne informasjonen kan kanskje bli starten på rømningen deres. Vaktene vil nå cellen din på runden sin om én time. Kan dette være ditt livs mulighet?