Tiden er kommet: Dere er nå offisielt soldater. Dere har gjennomført den nødvendige treningen og har blitt utstasjonert til et land langt, langt borte. En blodig borgerkrig har rast her i årevis. Motstanden er knekt og det er fredsforhandlinger i gang mellom den nye regjering og opprørerne. For å forhindre krigen i å flamme opp igjen, vil en militærstyrke bli stasjonert i landet inntil den nye regjeringen er fast forankret.

Deres oppdrag er å fotografere et antall steder utpekt av lokale informanter. Oppdraget er farlig fordi fiendtlige grupper stadig er aktive i denne regionen.

Det er med andre ord ikke en oppgave for de uerfarne. Heldigvis er piloten på deres helikopter den strenge, men rettferdige kaptein Salvador Alvarez, en høyt dekorert veteran, som kjenner denne ugjestmilde regionen ut og inn.

Men Alvarez er ikke sitt eget, rolige selv i dag. Han virker utilpass. Dere legger alle sammen merke til det, men ingen tør å si noe. En menig soldat spør selvfølgelig ikke en kaptein om hans sinnstilstand. Før man vet ordet av det, kan man kan jo komme til å vaske toaletter i ukevis.

Så snart alle fotoene er tatt gir Alvarez et tegn, som dere regner med betyr at han er klar til å begynne hjemturen. Akkurat da alle tror at alt går bra og det virkelig ikke er mer enn et rutineoppdrag, begynner motoren å hoste og gå ujevnt. Alvarez signaliserer at han vil lande... Hva er det som skjer? Dere vet ikke nøyaktig hvor dere er, men det er helt sikkert fremdeles over fiendtlig territorium. Helikopteret mister svært raskt høyde og treffer jorden med et tordnende brak. Alt går i svart.

Da dere kommer til dere selv har Alvarez forsvunnet. Har han flyktet? Har han gått etter hjelp? Dere er strandet i fiendeland... på randen av en svimlende dyp kløft. Det blir mørkt om en time, og etter det er ikke en redning lengre mulig, og dere vil være etterlatt til fiendens nattlige patruljer.